Måten som det faller på (utdrag fra Typiske tanker...)

Grå skyer ligger tungt over Trondheim, truer med regn, uten å gi slipp på så mye som en dråpe av sin livgivende last. Jeg går rundt i dagesvis, rastløs, klarer ikke sette meg inn i noe, tar opp en bok, leser et par sider, før jeg går lei og legger den fra meg, begynner på en ny. Jeg har ikke ro på meg til å se mer enn de første tyve minuttene av en film, selv ikke enkle, overfladiske, romantiske komedier. I min trang til å gjøre noe, ender jeg opp med å gjøre ingenting, bare slå i hjel tid med meningsløse aktiviteter og halvferdige prosjekter. Jeg vil ta bilder, men hva faen skal en ta bilder av i dette grelle, flate lyset?

Det været går meg på nervene, uforløst, denne mellomtilstanden, innpust og utpust.