Being a writer

“I could say that being a writer gives me a high need to emotionally process things and find their meaning. I could say that every rotten thing that happens to a writer is still, in its own way, a gift. An inspiration. But I won’t. What I will say is this: being a writer makes me a healthier person. The poison leaves through the pen. I don’t walk around carrying it all day. Whenever I read my work to a room, I give it away.” 

- Megan Falley, interviewed for Petrichor Review

Dramalinja

 "Dere er supersøte sammen!"
"Fint å høre at vi spiller godt."
"Sikker på at det bare er et spill?"
"Herlighet, du kjenner jo George."
"Ja," bryter Inga inn, "hadde han fått en rolle som prostituert hadde han begynt å selge kroppen sin på gata. Uten sammenligning for øvrig."
"Jo takk."
"Det betyr jo ikke at han ikke kan like det."
"Prostitusjon?"
"Å være sammen med deg!"
Jeg himler med øynene.
"Hør, jeg har ikke så dårlig selvtillit at jeg tror han hater hvert sekund vi er sammen, men-"
"Det er jo egentlig en perfekt ordning."
Inga avbryter meg igjen.
"Alt det fine ved å ha kjæreste, no strings attached. Eller er dere eksklusive?"
Jeg ignorerer henne.
"Men jeg tror som sagt han er profesjonell. Og uansett, så er han jo absolutt ikke min type."
"Men ingen er jo din type, Amanda. Du er jo aldri interessert i noen!"
Uten å vite det treffer hun et sårt punkt, og jeg trekker meg inn i skallet mitt igjen, drar likegyldighet rundt meg som en rustning, trekker på skuldrene.
"Vel, akkurat nå har jeg mer enn nok med min fiktive kjæreste."

I Wish I Wrote The Way I Thought

I wish I wrote the way I thought
Obsessively
Incessantly
With maddening hunger
I’d write to the point of suffocation
I’d write myself into nervous breakdowns
Manuscripts spiralling out like tentacles into abysmal nothing
And I’d write about you
a lot more
than I should

 Benedict Smith