Du ga blikket mitt vinger
og jeg lot det fly
Du løftet meg opp
og jeg svevde
Like grusomt som likegyldig
bet du meg til blods
med ditt skarpe nebb
rev du meg opp
med skarpe klør
så du meg falle
og jeg glemmer det stadig
arrene du etterlot
Arrene etter nebb og klør
Oppetter rygg og armer
lukten av ferskt blod
Blod etter avrevne vinger
Nedover rygg og armer
Jeg glemmer stadig at jeg falt
at du slapp meg
og at det var det nærmeste jeg noen gang kom å fly
før tyngdekrafta tok meg igjen
nå kan jeg passere deg
uten å kjenne deg igjen
og ser bare arrene
om jeg snur ryggen til speilet
Men sangen din holder meg våken
