There is nothing to writing. All you do is sit down at a typewriter and bleed.

Bassen er for høy til at hun kan høre seg selv tenke, det er bare plass til følelser. Hun har aldri vært så genuint redd for å dø, lukker øynene for hver møtende bil. Alkoholen, som ikke maktet å gjøre henne sløv og glad, pulserer gjennom kroppen hennes; i takt med dunk-dunk-musikken som dundrer i brystet, kiler seg fast mellom ribbeina og blir sittende der som ekstra hjerteslag.