Gullfisk (en utvikling)

Jeg sitter i en leilighet jeg ikke kjenner, med folk jeg ikke kjenner; kule hipstergutter og jenter som er så pene at jeg får prestasjonsangst, som sitter i brede vinduskarmer og røyker jointer og sigaretter med munnstykke ut av vinduet. Jeg drikker rødvin, i håp om å bli snakkesalig og morsom og sjarmerende. Det eneste jeg ender opp med er å gni den røde leppestiften min utover hele ansiktet.
De hører ikke på listepop, men sånn rolig, speisa musikk det ikke går an å danse til.

"Hvordan føler du deg?"
"Utilpass," svarer jeg, som sant er.
Jenta ved siden av snøfter, men hun rødhårede slår henne på armen, samtidig som hun legger den andre hånda på låret mitt; forsiktig, så hun ikke skal brennmerke meg med jointen.
"Slutt opp da, det er klart hun er utilpass, sånn som vi oppfører oss!"
Og hun snur ryggen helt til jenta; vi flytter på oss så vi blir sittende nærmest knær mot knær, og hun bytter grep om jointen så hun kan legge hånda bedre til rette på låret mitt. Hun tar et drag, før hun tilbyr meg, og i et øyeblikk er jeg 14 år igjen, tilbake på et gutterom jeg har sneket meg ut til midt på natta en konfirmasjonsleir, blir tilbydt øl av en gruppe fremmede, med gutten jeg har begynt å småforelske meg i ved siden av meg.
"Har du ikke prøvd før?"
Jeg rister av spøkelset som plutselig passerte gjennom meg, rister på hodet.
"Men du har røykt før?"
"Jo da."
"Så du kan å inhalere? Se her."
Hun tar et nytt drag, og holder det inne, trekker meg enda nærmere; hun løfter det ene benet opp på vinduskarmen og nærmest slynger det om meg, mens det andre ender opp mellom beina mine. Hun signaliserer at jeg skal lene meg fram, og et sekund tror jeg hun skal kysse meg.
"Gap opp," mumler hun, ordene mykt pakket inn i grått.
Jeg adlyder, og hun puster ut, puster røyken inn i munnen min, og jeg trekker den ned, lurer på hvor effektivt dette er, men vil samtidig ikke at hun skal slutte.
"Denne gangen skal du bare holde det inne."
Og hun tar enda et trekk, puster inn i meg nesten med en gang, og jeg holder den inne så lenge jeg har pust til det. Hun sitter like tett fortsatt, pusten hennes lukter søtlig, og jeg lurer på hvor lenge det vil ta før jeg merker virkningen.
"Hei! Ikke noe kama sutra i vinduskarmen, det får dere ta på soverommet. Bare å stille seg i kø."
Hun setter seg litt opp, men trekker seg ikke unna, og jeg blir bare sittende å se på henne, mens en sverm av noe flagrer i magen min.
"Men der er det jo ikke lov å røyke. Dessuten, hva er det du inusierer, vi har jo ikke hilst på hverandre engang."
Så snur hun seg mot meg, skrekkslagen.
"Vi har jo ikke hilst på hverandre engang!"
Jeg bryter ut i latter, det er noe av det morsomste jeg har hørt. Så strekker jeg ut hånda.
"Nathalie."
"Ada."

Hun tar et nytt drag, og denne gangen lener hun seg helt inn, det ryker når leppene våre møtes.
"Kom, så danser vi."
Og plutselig kan man danse til musikken likevel.