følelsen i brystet;
men det er i lungene det sitter
ikke hjertet
ikke hjertet som rykker til
men lungene som klemmes sammen
lufta som blir slått ut av meg
ikke hjertet som banker fortere
men pusten som stopper opp
du sirkulerer ikke med blodet
men med hvert åndedrag
fyller du meg på nytt
---
Well, what do you know, jeg skriver igjen. Dere burde være bekymra.
Jo, ikke så verst, sjøl om jeg ikke syns det når helt opp til en del annet du har skrevet. Men hey, første diktet på aldri så lang tid, og det er jo ikke verst, bare det.
SvarSlett