(utdrag)

Jeg sover lenge, når jeg står opp har Michael allerede spist. Han vet bedre enn å ordne noe til meg, jeg drikker bare store mengder vann, og pusser tennene for å få bort den ekle smaken i munnen. Jeg er ikke dårlig, bare vanvittig sliten. Vi tar det bare med ro, setter oss i kjellerstua hans for å se film, og jeg får faktisk ligge med hodet på skuldra hans og han legger arma si rundt meg.

På kvelden ordner han taco til oss. Selv om jeg ikke føler meg sulten i det hele tatt, er det utrolig godt, og jeg spiser faktisk to fullpakka lefser. Jeg må riktignok presse i meg den siste biten; veit ikke engang hvorfor jeg gjør det, tenker kanskje det blir for barnslig å la det ligge igjen. Etterpå blir jeg kvalm og må legge meg på sofaen.


Har ikke funnet ut av historien hennes helt ennå, har ikke gitt henne noe navn. Hun var bare en biperson, jeg likte henne ikke engang, men nå er det hennes historie som fenger meg, bare den jeg vil skrive, og hun har fått mer dybde enn hovedpersonene. Men jeg vet ikke om hun fortsatt bare er en del av den opprinnelige historien, eller om hun skal få si egen, hva den i så fall er…