Novelle - utdrag

Det er så lenge siden jeg har skrevet noveller nå. Inspirasjonen til denne kom fra et postkort søskenbarnet mitt sendte til kosedyret sitt når de var i Irland, og var egentlig ment for en lengre historie, men så passet den kanskje bedre som en novelle. Kan hende jeg skriver hele historien senere en gang, når jeg er litt eldre og vet bedre. Enn så lenge har jeg fortalt alt jeg har å fortelle.

(dette er, som tittelen sier, kun et utdrag. Novellen i sin helhet vil legges ut på skrivebua så fort jeg finner en tittel.)



Hun våkner tidlig, det er vel sulten som vekker henne, hun fikk ikke i seg så mye fast føde i går. Hun ruller over på sida, blir liggende på kanten av senga mens hun roter gjennom klærne som ligger på gulvet. Hun var på butikken i går, var hun ikke? Jo da, under genseren hun vrengte av seg før hun la seg finner hun en pose bananer. Hun setter seg opp i senga, tar på seg genseren, før hun hopper ned og setter seg på gulvet, tar en banan ut av posen, skreller den og begynner å spise, mens hun kaster et blikk mot den andre køyesenga i rommet. Det kom en ny fyr i går. Han gjorde ikke stort annet enn å sette fra seg sekken, hilse raskt og forsvinne ut igjen, ble antakeligvis litt sjokkert over å finne noen andre på rommet, eller bare over hvor mye rot éi jente kan klare å lage. Hun er overrasket over at han klarte å snike seg inn i natt uten å vekke henne, men kanskje hun bare ikke husker det. Nå benytter hun muligheten til å ta en nærmere kikk på ham. Han er kjekk. Kanskje en par-og-tyve; brunt, rufsete hår; skjegg. Han sa bare et kort ”hello” dagen før, ikke nok til at hun kunne høre noen aksent eller gjette noen nasjonalitet, og sekken bærer heller ingen avslørende merker, ingen flagg, ingen bagasjelapp.

Hun lurer på hva klokka er, ser seg om etter håndveska, reiser seg, finner den slengt i et hjørne. Oppi finner hun en halvfull flaske cola og en pakke kjeks, hun spiser et par og skyller de ned med brus, mens hun tar et overblikk over rommet. Det er virkelig rotete; klær overalt, poser, brosjyrer, godteripapir over hele gulvet. Hun fisker mobilen opp av veska. 07.38. Hun regner med det ikke er noen umiddelbar fare for at han skal våkne, men hun beveger seg likevel så stille som mulig, mens hun prøver å samle sammen rotet sitt. Først tømmer hun veska for ting, og vrenger den over søppelbøtta så smuler og lommerusk regner ut av den. Hun samler søppel som går samme veien, plukker klær opp fra gulvet og kaster de i kofferten; sorterer billetter og brosjyrer, hva hun skal kaste og hva hun skal samle på. Hva vil hun huske fra denne byen, hva havner i søppelbøtta sammen med solbrillene som knakk under en bok i håndveska en av de første dagene og den kvalmende kakaoen hun ikke maktet å drikke opp i går?