Gullfisk - utdrag

Av og til kommer jeg meg ikke uti bassenget engang, blir bare liggende fullt påkledd på benken i den varme garderoben, med musikk i ørene og lukkede øyne. Det hender jeg sovner, og sover til jeg blir vekket av en vakt som ber meg gå fordi morgensvømminga er ferdig. Da setter jeg meg i inngangshallen. Det er kaldere der, for dørene går opp og igjen hele tiden, men jeg kan bli sittende i timevis.

Det er en tirsdags morgen. Jeg har nettopp blitt kastet ut av en irritabel vakt, og jeg sitter på benken nede da han kommer inn. Fredrik fra ungdomsskolen. Han gikk i parallellklassen, og jeg har ikke vekslet ett ord med ham noensinne, men jeg kjenner han igjen, og han gjenkjenner tydeligvis meg også, for nå ser han meg, smiler overrasket og genuint og hilser meg med et ”halla!”. Det er kanskje reaksjonen min, jeg setter meg ordentlig opp, aker meg lenger frem og tar ut øretelefonene; eller måten jeg sier ”hei!” på, det virker ikke som om han egentlig hadde tenkt å stoppe, men han gjør det, og etter en kort pause spør han hva jeg gjør her.
”Jeg har svømt.”
”Svømt?”
”Ja, morgensvømming.”
Det ser ikke ut som han helt tror på meg, jeg syns blikket hans flakker over det tørre håret mitt, men det kan jo hende jeg har brukt badehette. Jeg vet ikke om det er så mye bedre at han tror det.
”Hva gjør du her?” spør jeg.
”Vi har gym i hallen her.”
”Så tidlig?”
Han trekker på skuldrene.
”Toppidrett er toppidrett.”
”I guess… Vel, hvis du har det travelt, må du bare stikke. Hyggelig å treffe deg.”
”Jo, takk det samme. Vi snakkes kanskje, hvis du morgensvømmer ofte?”

Jeg tar det som en invitasjon, eller kanskje mer en utfordring. Det blir et slags ritual, jeg møter ham i inngangshallen hver tirsdag morgen etter svømming, hilser før han går i garderoben, før jeg setter meg på tribunen for å se på de. Han smiler og vinker til meg, gjør seg til. Etterpå har han friminutt, er kjapp til å dusje og skifte, og vi får tid til å prate sammen etterpå. Jeg passer på å faktisk svømme på tirsdagene, eller i det minste væte håret i vasken på do. Jeg vet ikke helt hva jeg vil bevise, at jeg faktisk svømmer, eller bare at jeg ikke bruker badehette. Det eneste jeg oppnår er kanskje å overbevise ham om at jeg ikke hadde svømt første gangen jeg traff ham.