NB: Dette innlegget er importert fra den andre bloggen min.
Er vel ikke så stort mer å si enn at det kommer fra romanprosjektet mitt på den tida jeg oppretta bloggen, Typiske tanker i et overromantisk sinn.
Symptomene er ganske diffuse, til å begynne med, som om de vil gi meg en falsk følelse av at det bare er influensa eller noe. Men de er aldri til å ta feil av, selv om de aldri er helt like hver gang. Det begynner som regel med litt ubestemmelig vondt i magen, en vedvarende følelse som kan gli over til sommerfugler eller fullstendig apati når jeg minst venter det. Så begynner jeg å miste appetitten. Det er ikke sånn kan-leve-på-kun-luft-og-kjærlighet-opplegg, det er heller en sterk motvilje mot mat. Dessuten stikker det i brystet, jeg blir veldig fjern og kan være helt avslått til tider, jeg har en uro jeg ikke kan bli kvitt, en rastløshet og en sult i hele kroppen. Men de sikreste tegnene er at jeg blir utrolig opphengt i ting, som å stokke kort eller stirre i taket, at jeg reagerer på ting jeg absolutt ikke skal reagere på, at jeg bare må se inn i hver buss og hver bil som passerer, rett og slett fordi jeg er redd for å gå glipp av han. Og at jeg får et middels hjerteinfarkt hver gang jeg tror jeg ser han.
Jess da. På ingen måte inspirert/kopiert fra Ærlighetsminuttet, som jeg var completely obsessed med på den tida. På ingen måte inspirert av livet mitt på den tida heller, noe alle som kjente meg da kan bekrefte. Den er ikke helt grusom altså, men jeg ville kanskje anbefalt Twilight framfor den. Jeg sendte den faktisk inn til et forlag også, og selv om jeg ble refusert(takk Gud, egentlig), så var det en ganske kul erfaring, og på en måte godt å vite at jeg har det i meg, å begynne på et prosjekt og avslutte det, gjøre noe med det.
Jeg husker i væffal at jeg elska den mens jeg leste den.
SvarSlettSå stilig :D Vurderte du å sende den til noen andre forlag, og for å ikke snakke om; skriver du på noe nå? :)
SvarSlettSignerer Kristine sin kommentar, jeg elsket den også!
SvarSlettAww, tusen takk<3
SvarSlettKristin: har noen prosjekter, men har ikke helt klart for meg hva jeg vil konsentrere meg om, eller hvor historiene er på vei. Vurderte aldri noen andre forlag, nei, hadde vel holdt på med den såpass lenge at jeg begynte å innse at den tross alt ikke var så bra, men det var en grei måte å få innblikk i prosessen og få arbeidet mitt vurdert på, så det var fint:)